Kreativ lærdom

I morgen er det atter en norsk time som venter på 2c, mens vi venter har vi fått i lekse om å:
"Finn et innlegg som interesserer/provoserer deg og skrive et tilsvar/motinnlegg på egen blogg".
Og derso vi titter litt inne på "itsern" finner vi et lite dokument med noen blogger "Bjørni" mener kan passe oss, og etter noen 10minutter med moderat intens lesing for desperat å finne en blogg som inneholder noe som intereserer meg slik at jeg kan skrive mer enn 5 linjer, fant jeg et innlegg som rykket litt i sansecellene mine.

Ingunn som skriver 'Tanketråder fra en lektors sinn' skriver i sitt siste innlegg om kreativitet i forhold med skolen. Kreativitet har vi et alt for snevert begrep om, spesielt i skolesammenheng. I enighet med Sir Ken Robinson, i et foredrag fra TED: Ideas Worth Spreading, legges det faktum at skolesystemer over hele verden har et veldig likt hierarkisystem med realfag(som matte) og språk(som norsk og engelsk) øverst fulgt med musikk og bildefag som kommer over jumboplassen for dans og drama. Sir Ken Robinson kommer med sine treffende kommentarer som; "If you're not prepared to be wrong, you'll never come up with something original, and most grown ups have lost this ability". Han mener voksne folk har mistet sin evne til å 'prøve og feile', på grunn av at vi mennesker bli lært til å ikke feile noe så til de grader at vi slutter å prøve dersom det er en liten sjangse for at vi ikke har rett.
Et av de sitatene han bruker er fra Pablo Picasso, som sa; "all children are born artist." Han mener at alle barn har en kreativ evne som kan brukes på en positiv måte, ikke alle får ut sin viten ved å sitte stille på skolebenken. Han mener systemet, som det er nå, lærer oss bort ifra kreativitet. Jeg synes enkelte av hans ytringer treffer midt i smørøyet, han har så rett så rett!

Sir Ken Robinson avslutter foredraget med å fortelle om hans intervju med koreografen til oppsetninger som bl.a. Cats og Phantom of the Opera i England. Hun gikk på skolen i 1930-åra, og dersom skolene hadde vært slik de er idag ville hun mest sannsynlig få diagnosen AD/HD. Jeg er helt enig i det meste denna kar'n sier. Hva mener du ? Er skolesystemet opprettet for å utdanne professorer og akademikere? Er ukonsentrerte gutter/jenter på skolen virkelig syke(med syk mener jeg at de har en diagnose, slik som eks. AD/HD)?
Jeg mener at alle burde kunne ta en sjags, tar du feil så har du i det minste vist din interesse, dersom du ikke gjør noen ting kommer du heller ingen vei. Ikke prøvd = ikke lært.

Da ønsker jeg alle en god helg, for det er sikkert ingen som leser dette innlegget før fredag uansett. KOS DERE I HELGA!

Blogging

Blogging har blitt mer og mer populært i det siste, de fleste kjente blogger er personlige blogger som er blitt 'mainstream', de handler for det meste om ting som de har opplevd, det de føler om forskjellige emner eller andre diverse ting. Det legges ut bilder, hyperlinker, lydfiler og videoer i hytt og pine for å illustrere innleggene. I amerika har blogging blitt såpass stort at flere politiske skandaler kom til allmenheten før avisene fikk sagt noe om det.



Jeg har aldri vært noe flink på å legge ut jevnlig info over internett. Har mine mislykkede forsøk med hjemmesider i mine yngre dager, men de ble relativt dårlig oppdatert og generelt dårlig gjennomført. Jeg har aldri blogget før, og har mine tvil om hvor bra denne bloggen egentlig blir. Men som de sier, "no pain, no gain", jeg skal prøve mitt aller ytterste. Facebook derimot, det er bedre, der kan du kommunisere med de du vil, når du vil og om hva du vil. Selv om jeg har vært online på facebook 2 ganger de siste to ukene (noe som har mest med at jeg ikke har internett på kveldstid i Tr.heim) føler jeg at jeg er mer vennlig innstilt ovenfør den slags kommunikasjon. Facebook gjør at jeg kan kommunisere på norsk med mine norske venner, på engelsk med mine utenlandske venner og familie, slik at ikke alle er nødt til å forstå hva jeg skriver til ethvert tidspunkt.


Nå er det lørdagskveld og Christine har fri og vodt i foten, jeg skal altså ikke ut på dansegulvet!

Men kose meg, det skal jeg, så alle som leser dette håper jeg får en hyggelig lørdagskveld videre! : )

Mitt første innlegg på en blogg, det må være historisk!
Jeg har faktisk ikke blitt bitt av blogg-basillen, dette er bare et påfunn fra læreren min, som gjør at jeg må vie litt av min dyrebare tid, noen få ganger i året til å skrive norsk tekster til hele verden, slik at læreren min kan si at alle er enige om min elendige karakter !
Siden alle er blitt oppfordret(tvunget) til å skrive blogg blir ikke misnøyen like stor, siden alle blir nødt til å bruke (ca) like lang tid på hvert innlegg.

Siden dette, tross alt, er mitt første innlegg kan jeg skrive en personlig "event" som man da egentlig skal skrive:
Tirsdags natt drømte jeg en av mine rareste drømmer, den føltes helt virkelig ut, bare et par punkter som skurret når jeg våknet, men mens jeg drømte var det virkelighet!
Jeg drømte det var fredag, Andreas var på jobb så når jeg da var på fosen ble jeg med Marion på en fest, noe som er helt "ordinary". Etter en stund var Marion borte, og når hun kom tilbake var hun veldig oppskaket. Hun hadde vært til nabofesten og sett en gutt som gjorde at hun begynte å grine. Da bestemte vi oss for at jeg skulle kjøre henne hjem, så skulle vi ta en litt mer roligere kveld. Jeg plukket opp bilnøklene, som ikke var mine, men det var de jeg skulle ha. En random kis spurte om jeg var edru og sjåfør, jeg oversåg ham og fortsatte å gå ut med Marion. Når vi spaserte mot bilen, kom det en ukjent bil mot oss, siden bilen vi skulle gå inn i hverken var min eller Marion sin, sprang vi mot nærmeste hjørne for å gjemme oss. Plutselig var det snø overalt, Marion var blitt til Cecilie, og hun fortalte en helt absurd historie; En gutt hadde fortalt henne før en norsk time at hun begynte å få en kvise på kinnet, Cecilie ble helt panisk å sjekket i speil og gransket alle porer hun fant på begge kinn uten å finne noen spor. Hun kjeftet tilbake på gutten og sa at "nei, tenk, det fikk hun ikke". Men når timen var ferdig hadde hun fått ei rødglødende kvise på høyre kinn. Det var så ille at hele skolen mobbet henne.
Lengre kom vi ikke før jeg bråvåknet til bråket/musikken til sangen "the Groove" av Muse.

Ting som skurrer:

• Marion er i USA i 6måneder til.
• Jeg er ikke atten, har ikke førerkort eller bil.
• Cecilie blir aldri sint på gutter.

Er du drømmetolker, vennligst svar på mitt personlige innlegg og analyser min hjerne!